Rings on Hands_edited.jpg

Det juridiske ved å gifte seg 

26.10.2021

Det å gifte seg er en viktig beslutning som også får store juridiske konsekvenser. Det er lurt å sette seg inn i hva det innebærer for dere før bryllupet. 

Prøving av ekteskapsvilkårene

Det første juridiske dere støter på i forbindelse med planleggingen, er prøving av ekteskapsvilkårene. Dette gjøres gjennom Skatteetaten ved utfylling av skjema som dere finner her: 

https://www.skatteetaten.no/skjema/provingsattest/

Prøvingsattesten har en gyldighetstid på 4 måneder, slik at attesten kan ikke være eldre enn 4 måneder den datoen dere skal gifte dere. Det kan være noe saksbehandlingstid, slik at dere bør ordne dette i god tid før bryllupet, men altså ikke tidligere enn 4 måneder før datoen dere skal gifte dere - for da vil attesten være for gammel.

Økonomiske konsekvenser

Når man gifter seg får man automatisk det vi kaller felleseie som formuesordning. Det innebærer at ved en deling skal ektefellenes netto formuer deles likt. Felleseie må ikke blandes med sameie - som betyr å eie noe sammen. Det at man gifter seg gir ingen endringer i selve eierskapet til eiendeler hver av ektefellene eier. 

Det er unntak fra hovedregelen om likedeling for det vi kaller skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav har man også automatisk dersom vilkårene er oppfylt og man kan dokumentere kravet. Skjevdelingskrav krever ingen ektepakt. Et skjevdelingskrav er verdien av formue som man hadde med seg inn i ekteskapet (netto) eller senere har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skjevdelingskrav kan imidlertid by på utfordringer når det gjelder dokumentasjon. Om ekteskapet har vært langt, er det vanskelig å finne tilbake dokumentasjon for hvilke verdier man hadde da ekteskapet ble inngått. Det er den som krever skjevdeling som må dokumentere kravet.

Om man ønsker en annen ordning kan man avtale særeie, enten helt eller delvis. Særeie betyr at konkrete eiendeler eller verdier skal holdes utenfor en deling. Om særeie skal avtales som en formuesordning mellom ektefellene må det være avtalt i ektepakt.

 

Særeie kan også være pålagt av en giver, for eksempel dersom man arver eller mottar gaver av foreldre, kan foreldrene fastsette som vilkår for gaven eller arven at det er mottakers særeie.

Forsørgelsesplikt

Når man gifter seg får man også en gjensidig forsørgelsesplikt overfor hverandre, så lenge ekteskapet består. Det betyr at man kan kreve at begge bidrar til å dekke utgifter til felles hushold, barna og andre behov.

 

Opplysningsplikt:

Man har rett til innsyn i hverandres økonomi. Dette har man også rett på å få utlevert fra skatteetaten, bank, finansinstitusjoner etc.

 

Ektefellepensjon:

At man gifter seg innebærer også at man har kan ha krav på ektefellepensjon fra folketrygden/NAV, på bestemte vilkår, f.eks om man har vært gift i minst 5 år.

 

Man kan også ha krav på ektefellepensjon gjennom andre pensjonsordninger.

 

Skatt:

Når man gifter seg blir man fra og med påfølgende år skattlagt som ektefeller. Som ektefeller kan man fordele en del inntekter og fradrag i skattemeldingen mellom seg. På den måten kan man regulere hvem som skal skattlegges av formue og inntekt eller få fradrag for en kostnad. I visse tilfeller kan det også påvirke samlet skatt. 

Fremtidsfullmakt:

Med en fremtidsfullmakt kan man bestemme hvem som skal ivareta egne interesser når man ikke er i stand til det selv lenger. Mange velger å utpeke ektefellen til fullmektig, og deretter barna dersom ektefellen ikke lever eller ikke er i stand selv til å være fullmektig. 

Fremtidsfullmakten gir en større grad av handlefrihet enn det et alminnelig vergemål gir. Et vergemål gjennom statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) er alternativet dersom man ikke har fremtidsfullmakt. 

I fremtidsfullmakten kan man bestemme hva den utpekte fullmektigen skal gjøre på dine vegne. For eksempel betalinger, forskudd på arv, salg av bolig, søknader, skatt, innsyn i økonomi m.m. Fremtidsfullmakten bør tilpasses fullmaktsgivers livssituasjon.

Arverett:

Det at man gifter seg innebærer at man får en arverett etter hverandre.

 

Dersom førstavdøde har barn, arver gjenlevende ¼.

 

Hvis man ikke har barn, så tror mange at man arver alt, men det er ikke riktig dersom gjenlevende har slektsarvinger, f.eks foreldre eller søsken. Hvis man i denne situasjonen ønsker å arve hverandre fullt ut så må man opprette testament.

 

Om man har barn på hver sin kant og ikke har behov for å arve hverandre, så kan man også regulere det i et testament, men den du er gift med må få kunnskap om begrensningen i arven. 

 

Mange med barn ønsker også å lage gode ordninger for barna, for eksempel dersom barn mottar arv før de fyller 18 år så kan man i testament bestemme at arven ikke skal forvaltes av statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) men av lengstlevende forelder som en privat forvalter. Man kan også legge rådighetsbegrensninger for arven til barna, slik at de ikke får tilgang på arven før fylte 25 år. Man kan også sette inn ønske om hvem som skal ha foreldreansvaret hvis begge foreldre faller bort. 

 

Har man livsforsikring så tilfaller den ektefellen, hvis man ikke har oppnevnt annen begunstiget.

 

Når man er gift kan man sitte i det som kalles uskiftet bo, altså vente med å gjennomføre arveoppgjøret og sitte med alle verdiene til man selv faller fra. Felles barn må derfor vente på arv fra førstavdøde. Særkullsbarn må samtykke særskilt. Mange innhenter forhåndssamtykke fra særkullsbarna.

Konkrete råd:

Snakk sammen om hvordan dere ønsker det med økonomi og arv. Ta tak i det juridiske før dere gifter dere.

 

Har dere barn så har dere et særlig initiativ til å se på i hvert fall det å opprette testament. 

 

Har dere spesielle ønsker om økonomi som fraviker fra 50/50 ordning så må dere ha en ektepakt for at slike avtaler skal være gyldige.

 

Skaff dere kvalifisert hjelp. Ikke benytt hjemmesnekrede ordninger – dere vet ikke om disse er tilpasset deres situasjon.