Økonomiske konsekvenser

​

Når man gifter seg får man automatisk det vi kaller felleseie som formuesordning. Det innebærer at ved en deling skal ektefellenes netto formuer deles likt. Felleseie må ikke blandes med sameie - som betyr å eie noe sammen. Det at man gifter seg medfører ingen endringer i selve eierskapet til eiendeler hver av ektefellene eier. 

​

Det er unntak fra hovedregelen om likedeling for det vi kaller skjevdelingskrav. Skjevdelingskrav betyr at verdier kan holdes utenfor en deling dersom man hadde formue med seg inn i ekteskapet (netto) eller senere har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skjevdelingskrav krever ingen ektepakt. Skjevdelingskrav kan imidlertid by på utfordringer når det gjelder dokumentasjon. Det er den som krever skjevdeling som må dokumentere kravet og det er et strengt beviskrav. Om ekteskapet har vært langt, er det vanskelig å finne tilbake dokumentasjon for hvilke verdier man hadde da ekteskapet ble inngått.

​

Om man ønsker en annen ordning kan man avtale særeie, enten helt eller delvis. Særeie betyr at konkrete eiendeler eller verdier skal holdes utenfor en deling. Avtale om særeie må settes opp av ektefellene i ektepakt. En ektepakt kan også opprettes før man gifter seg.

 

Særeie kan også være pålagt av en giver, for eksempel dersom man arver eller mottar gaver av foreldre, kan foreldrene fastsette som vilkår for gaven eller arven at det skal være mottakers særeie.

​

Forsørgelsesplikt

​

Når man gifter seg får man en gjensidig forsørgelsesplikt overfor hverandre, så lenge ekteskapet består. Det betyr at man kan kreve at begge bidrar til å dekke utgifter til felles hushold, barna og annet, ut i fra behov.

 

Opplysningsplikt:

​

Som ektefeller har man har rett til innsyn i hverandres økonomi. Denne retten har man også hos Skatteetaten, banker  og finansinstitusjoner m.v. Innsynsrett og opplysningsplikt om formue og verdier har man også i en skilsmisseprosess.

 

Ektefellepensjon:

​

At man gifter seg innebærer også at man har kan ha krav på ektefellepensjon fra folketrygden/NAV, på bestemte vilkår, f.eks om man har vært gift i minst 5 år.

 

Man kan også ha krav på ektefellepensjon gjennom andre private pensjonsordninger.

 

Skatt:

​

Når man gifter seg blir man fra og med påfølgende år skattlagt som ektefeller. Som ektefeller kan man fordele en del inntekter og fradrag i skattemeldingen mellom seg. På den måten kan man regulere hvem som skal skattlegges av formue og inntekt eller få fradrag for en kostnad. I visse tilfeller kan det også påvirke samlet skatt. 

​

Fremtidsfullmakt:

​

Med en fremtidsfullmakt kan man bestemme hvem som skal ivareta egne interesser når man ikke er i stand til det selv lenger. Mange velger å utpeke ektefellen til fullmektig, og deretter barna dersom ektefellen ikke lever eller ikke er i stand selv til å være fullmektig. 

​

Fremtidsfullmakten gir en større grad av handlefrihet enn det et alminnelig vergemål gir. Et vergemål gjennom statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) er alternativet dersom man ikke har fremtidsfullmakt. 

​

I fremtidsfullmakten kan man bestemme hva fullmektigen skal gjøre på dine vegne. For eksempel betalinger, forskudd på arv, salg av bolig, søknader, skatt, innsyn i økonomi m.m. Fremtidsfullmakten bør tilpasses fullmaktsgivers livssituasjon.

​

Arverett:

​

Det at man gifter seg innebærer at man får en arverett etter hverandre.

 

Dersom førstavdøde har barn, arver gjenlevende ¼.

 

Hvis man ikke har barn, så tror mange at man arver alt, men det er ikke riktig. Dersom gjenlevende har slektsarvinger, f.eks foreldre eller søsken, arver ektefellen 1/2. Hvis man i denne situasjonen ønsker å arve hverandre fullt ut så må man opprette testament.

 

Om man har barn på hver sin kant og ikke har behov for å arve hverandre, så kan man også redusere ektefellearven i et testament. For at en slik reduksjon skal være gyldig, må den du er gift med få kunnskap om begrensningen i arven. 

 

Mange som har barn ønsker også å lage fornuftige ordninger for barnas arv. For eksempel dersom barn mottar arv før de fyller 18 år så kan man i testament bestemme at arven ikke skal forvaltes av Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) men av lengstlevende forelder som en privat forvalter. Man kan legge rådighetsbegrensninger for pliktdelsarven til barna, slik at de ikke får tilgang på arven før inntil fylte 25 år. I testamentet kan man også uttrykke ønske om hvem som skal ha foreldreansvaret hvis begge foreldre faller bort. 

 

Har man livsforsikring så tilfaller den ektefellen, hvis man ikke har oppnevnt annen begunstiget eller annet er bestemt i testament.

 

Når man er gift kan man sitte i det som kalles uskiftet bo, altså vente med å gjennomføre arveoppgjøret og sitte med alle verdiene til man selv faller fra. Felles barn må derfor vente på arv fra førstavdøde. Særkullsbarn må samtykke særskilt. Mange innhenter forhåndssamtykke fra særkullsbarna.

​

Konkrete råd:

​

Snakk sammen om hvordan dere ønsker det med økonomi og arv. Ta tak i det juridiske før dere gifter dere.

 

Har dere barn, og særlig mindreårige barn, så har dere et særlig initiativ til å vurdere testament. 

 

Har dere spesielle ønsker om økonomi som fraviker fra 50/50-ordning så må dere ha en ektepakt for at slike avtaler skal være gyldige.

 

Skaff dere kvalifisert hjelp. Ikke benytt hjemmesnekrede ordninger – dere vet ikke om disse er tilpasset deres situasjon.

​

​​