Først etter 1 år fra datoen for separasjonsbevillingen, kan man søke skilsmisse. Søknad kan også sendes digitalt. Man kan også søke skilsmisse dersom man har vært faktisk separert, altså bodd fra hverandre, i minst to år. 

 

Dagen for søknad om separasjon er også viktig for det vi kaller skjæringstidspunktet, som er den dagen man skal ta utgangspunkt i når man skal foreta en økonomisk deling. Hovedregelen er at ektefellenes nettoverdier (verdier minus gjeld) på skjæringstidspunktet skal deles likt. Hva som skjer med hver av ektefellenes økonomi etter dette tidspunktet, har i utgangspunktet ikke betydning for delingen.

 

Dersom samlivsbruddet har skjedd før søknad om separasjon er sendt, skal dagen for samlivsbruddet legges til grunn som skjæringstidspunktet.

 

2.   Flytte fra hverandre

 

Etter separasjon må man flytte fra hverandre for at separasjonen skal ha rettsvirkning. Dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet, vil separasjonen miste sin virkning. Da vil den ikke kunne brukes for å søke skilsmisse senere, og det kan bli problemer med å fastsette skjæringstidspunktet. Det godtas en viss tid til å områ seg og for at den ene skal finne et sted å bo, spesielt der man har barn sammen. En periode på 1-2 måneder aksepteres. Husk at den som flytter ut også må endre adresse i folkeregisteret. 

 

3.   Kreve husleie

 

Den ektefellen som flytter ut av en bolig som ektefellene eier sammen, kan kreve husleie av den som blir boende. Kravet er på markedsleie av andelen til den som har flyttet ut, og gjelder fra det er fremsatt skriftlig. Det er lurt å undersøke på finn.no hva tilsvarende boliger i området leies ut for. Husleiekravet justeres forholdmessig basert på eierandelen til den som har flyttet ut. Den som blir boende blir ansett for å leie den utflyttede ektefellens andel. Dette er også rimelig ettersom den som flytter ut, ofte i starten får leiekostnader for nytt bosted frem til man eventuelt blir kjøpt ut fra felles bolig og får muligheten til å kjøpe seg noe nytt. Den som flytter ut, vil fremdeles være ansvarlig for å betale sin andel av et felles boliglån. Dersom den ene ikke betaler, kan den andre kreve refusjon i etterkant, i et såkalt pro & contra oppgjør som er en fordeling av utgifter til felles eiendeler etter skjæringstidspunktet.

 

Dersom man har boliggjeld, kan man vurdere å søke avdragsfrihet i banken, slik at kostnadene blir så lave som mulig i perioden dere bruker på å bli enige om skifteoppgjøret.

 

4.   Økonomisk oversikt

 

Skaff deg oversikt over din og din ektefelles økonomi. Du har rett på innsyn i den andre ektefellens økonomi både under ekteskapet og i forbindelse med separasjonen og skilsmisseoppgjøret etter ekteskapsloven § 39. Du kan ta kontakt med Skatteetaten digitalt for å få utlevert din ektefelles skattemeldinger. Videre kan du ta kontakt med banken for å få utlevert opplysninger om hva din ektefelle hadde på konto på skjæringstidspunktet.

 

Dersom dere har ektepakt med helt eller delvis særeie må den finnes frem og brukes ved fordelingen, med mindre dere blir enige om noe annet.

 

5.   Oppstilling av skifteoppgjøret

 

Å regne ut skifteoppgjøret kan være komplisert, noe som gjør at mange trenger hjelp fra advokat. Utgangspunktet er at dere har avtalefrihet. Hovedregelen i loven sier at det er ektefellenes samlede nettoverdier som skal deles likt. Det er en rekke unntak fra hovedregelen.

 

Det er mange som opplever at det å bruke felles advokat i skilsmisseoppgjøret fungerer bra. En felles advokat skal være nøytral i sine vurderinger og ivareta begges interesser. Dette forutsetter at dere klarer å ha en viss form for samarbeid. Dere kan spare både tid, kostnader og frustrasjon dersom dere lykkes i å samarbeide. Særlig ektefeller med felles barn som skal samarbeide om barna i mange å fremover, bør kunne samarbeide om skilsmisseoppgjøret ved å bruke felles advokat. 

 

6.   Avklaring om hvem som overtar hva

 

Dere bør tidlig avklare om en av dere skal overta felles bolig, eller om den skal selges. Dersom dere ikke blir enige kan omsorg for barn være avgjørende ved spørsmålet om hvem som har krav på boligen ved samlivsbrudd.

 

Det er en fordel for begge om en av ektefellene overtar boligen ettersom man sparer meglerkostnader. På den andre siden kan det være vanskelig å komme frem til en utløsningssum ettersom man ikke får prøvd boligen på åpent marked. 

 

Dersom den ene ektefellen overtar boligen i forbindelse med skifteoppgjøret, slipper man å betale dokumentavgift til staten. Den som har flyttet ut slipper å betale gevinstskatt, såfremt den som blir boende også oppfyller vilkårene (eiertid og botid). Dette gjelder med mindre man venter for lenge med å overføre boligen, slik at overføringen ikke lenger skjer i forbindelse med skifteoppgjøret.

 

7.   Inngåelse av skifteavtale

 

Utgangspunktet er at dere har avtalefrihet i oppgjøret. Det vil si at dere gjerne kan bli enige om en løsning som avviker fra lovens regler. Dere har mulighet til å avtale det dere måtte ønske. 

 

De fleste benytter imidlertid ekteskapslovens delingsregler ved utregningene, fordi de opplever det som mest rettferdig.

 

Vi anbefaler alle å inngå en skriftlig skifteavtale så snart det er enighet om den økonomiske fordelingen. Man trenger ikke vitner når avtalen skal signeres. Det er lurt å få en advokat som jobber med skilsmissesaker til å sette opp avtalen for dere, slik at dere unngår fallgruvene.

 

Husk også at det som regel skal foretas en avregning av kostnader for eiendeler man eier i fellesskap også etter skjæringstidspunktet. Dette gjelder frem til sameiet er oppløst ved at den ene har tatt over eiendelen eller eiendelen er solgt. Se også punkt 3 om pro & contra.

 

8.   Avtaler om barna

 

Ektefeller som har barn bør også inngå en skriftlig avtale om samvær med barna. Dere bør også tenke på utbetaling av barnetrygd for den som barna skal bo hos. Det kan også være at en av foreldrene må betale barnebidrag til den andre. NAV har en nyttig kalkulator for beregning av barnebidragpå sine nettsider. Økonomiske forhold som gjelder barna må ikke blandes inn i selve skilmisseoppgjøret, men behandles for seg. 

 

9.   Gjennomføring av et trygt oppgjør for begge parter

 

Vi anbefaler at overføring av eiendom skjer ved en mellommann som skal sikre begge parters interesser. Som regel gjøres dette som et oppgjørsoppdrag hos en eiendomsmegler. Når store verdier skal overføres er det mye som kan gå galt dersom man skal gjøre dette selv. Den som skal selge bør ikke gi fra seg skjøtet før man vet at man har sikkerhet for kjøpesummen og den som skal kjøpe bør ikke overføre penger før man har sikkerhet for kjøpet. Dette sikres ved bruk av oppgjørsansvarlig. 

 

Ved omregistrering av kjøretøy får man fritak for omregistreringsavgift i forbindelse med skifteoppgjøret.

 

10.   Søke skilsmisse

 

Ekteskapet opphører ved skilsmisse. Som nevnt ovenfor under punkt 1, kan man først søke skilsmisse ett år fra datoen for separasjonsbevillingen. Man kan også søke skilsmisse dersom man har vært faktisk separert, altså bodd fra hverandre, i minst to år. Søknad kan også sende digitalt, og det kreves to vitner.

 

Se link for mer informasjon om søknad om skilsmisse: https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Folk-og-samfunn/separasjon-og-skilsmisse/skilsmisse-etter-separasjon/